Velg en side

Romantikkens og nasjonalromantikkens innflytelse på norsk arkitektur

Norsk arkitektur byr på en god blanding av mange ulike stiler, med inspirasjon fra ulike epoker gjennom historien. Det finnes et stort utvalg av ulike bygg gjennom vårt langstrakte land, og det finnes en god miks av tradisjonelle tre- og murhus til mer moderne funkishus. Spesielt romantikken og nasjonalismen hadde stor innflytelse på norsk arkitektur, noe denne artikkelen skal se nærmere på.

Romantikken dominerte Europas kunst og kultur fra sent på 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet. Etter dette oppstod nasjonalromantikken (også kalt Heidelbergromantikk) i Tyskland på 1800-tallet, og denne retningen spredde seg fort til Norge – spesielt innen arkitektur. I Norge varte perioden fra ca. 1840 til 1855–1865, og i løpet av denne perioden ble mange grasiøse bygg designet og bygget rundt i Norge.

Hva gikk denne stilen ut på?

I arkitekturen kan nasjonalromantikk ses på som en samlebetegnelse av flere stilarter. Med inspirasjons fra nasjonalromantikken fra Tyskland begynte mange arkitekter å designe klassiske, industrielle «red-brick buildings», altså mursteinhus, i en gjenopplevelse av middelalderstil. Men som en motvekt eller reaksjon på tysk klassisistisk pussarkitektur, kjennetegnes også større bygninger fra denne perioden ved bruk av grovhugget stein (råkopp). Typisk er praktfulle og detaljerte steinbygg.

I norsk trearkitektur ble sveitserstilen veldig populær fra 1860–årene. I tillegg til nye bygg i denne stilen, fikk mange eldre hus «sveitserpåbygg» med blant annet verandaer og inngangspartier. Videre fra nasjonalromantikken gikk arkitekturen en ny retning, med dragestil og jugend på 1900–tallet. Her var fokus igjen på norsk byggeskikk, med blant annet dyremotiver fra vikingtiden og stavkirkedekor for å symbolisere det norske.

Kjente bygg

Det finnes mange kjente bygg fra denne tidsperioden i dag. Ulefos hovedgård er et godt eksempel, samt det norske slottet som ble ekstremt viktig etter 1814. Trondhjem Sparebank er også et godt eksempel på et grasiøst og flott steinhus. Bygget ble oppført i årene 1880–82, og arkitektene bak mesterverket var H. E. Schirmer og A.F.W. von Hanno. Det ble også bygget privatboliger i denne stilen.

Som du kan se fra disse eksemplene, finnes det i dag mange eksempler på bygg designet med inspirasjon fra romantikkens og nasjonalromantikken, eller som en motvekt til det tyske som ble stort på denne tiden. Videre gikk det mot praktfulle trehus med utsmykninger, før det gikk tilbake mot mur og stein i nybarokken på tidlig 1900–tallet. Stilene er mange og varierte, og fortsatt synlige i dag.

Norsk arkitektur

Velkommen til vikfasader.no – en nettside dedikert til norsk arkitektur. På denne siden kommer vi til å dele artikler som handler om norsk arkitektur og byggekunst. I Norge er det nemlig en voksende trend at folk kjøper hus som er tegnet av en arkitekt når de skal investere i bolig, og vi har mange kjente og dyktige arkitekter her til lands.

På denne nettsiden kommer vi til å fokusere på norsk arkitektur, og blant annet se nærmere på kjente, norske arkitekter. Noen vi skal se nærmere på er blant annet verdenskjente Sverre Fehn og tyskeren Heinrich Ernst Schirmer som jobbet som arkitekt i Norge. Ved å lære mer om dem og deres byggestil, kan du få mer innblikk i historien til norsk arkitektur.

Hva er «typisk norsk»?

Arkitektur-stilen og -kulturen i Norge har endret seg mye over historien, med ulik inspirasjon fra verdens stilepoker. Likevel har vi noen stiler som regnes som mer «typisk norsk» enn andre, med materiale som er både tilgjengelig og passende her til lands. Det finnes en god blanding av tre- og steinhus, men for privathus har det lenge vært mest vanlig med tre.

Gjennom Norges landstrakte land kan vi finne mange flotte bygg som har stått gjennom mange år, som kirker og flotte adelsbygg. I senere tid har vi blant annet fått mange spennende bygg fra arkitektfirma Snøhetta, som blant annet står bak Operahuset i Oslo. Det ble ferdigstilt i 2008 og er i dag et kjent verk i både inn- og utland.

Tradisjonelt eller funkis?

Når det gjelder privat bolig er det spesielt to stiler som dominerer det norske markedet: Tradisjonelle trehus og moderne funkishus. Tradisjonelle hus i Norge er som oftest bygget av tre, har et trekantet tak med stein og lister. Mange hus rundt om i landet har blitt bevart i mange år ved hjelp av litt restaurering og godt vedlikehold.

Funkishus er mer moderne hus som bryter med det tradisjonelle. Det er ikke et nytt fenomen; funkishus har blitt bygd siden tidlig på 1900-tallet. Det som skiller disse husene fra det tradisjonelle er at de som oftest er mer geometriske uten trekantet tak og lignende, men mer en «boks» med store vinduer og rette linjer. Hva er din favoritt?

Hva er nordmenn opptatt av i 2018?

Alle vet at Norge er et rikt land, og det gjelder ikke bare innen økonomi. Vi nordmenn er så heldige at vi kan nyte av et rikt kulturliv, en fantastisk natur og en velferdsstat mange andre misunner. Vi er utrolig heldige, og dette vet vi også. Derfor er også vi nordmenn veldig flinke til å tenke utover, og ikke bare på oss selv.

Mange nordmenn er veldig opptatt av viktige tema som helse og miljø, samt den videre utviklingen av velferdsstaten. I tillegg er det mange som er opptatt av det estetiske, med et forbrukersamfunn som fokuserer på smarte, og pene, løsninger. Vi er opptatt av en god miks av uselviske og mer selvopptatte saker, men som sagt begynner flere å tenke mer utover enn innover.

Miljøvern

De som har vokst opp i langstrakte Norge med fjorder, fjell, nordlys, midnattssol og majestetiske dyr, har nok blitt skjemt bort med en fantastisk natur. Men i dag er det slik at naturen og miljøet sliter som et resultat av global oppvarming, og dette er noe mange nordmenn har blitt opptatt av. Våre politikere diskuterer stadig saker som opptar miljø, og landsmennene er med i diskusjonen.

I tillegg til diskusjoner rundt blant annet olje og ulv, er det flere og flere nordmenn som velger å kutte ut kjøtt fra kosten sin. Dette er ikke bare på grunn av dyrenes rettigheter, men også miljøvern. Kjøttindustrien er nemlig en stor del av planetens miljøproblemer, og det å kutte eller redusere på kjøttmengdene kan redusere de farlige gassene som ødelegger planeten vår.

Det estetiske

Selv om mange nordmenn bryr seg om mange viktige saker, er vi også glad i kunst og kultur. Mange er opptatt av estetikk, uansett om det gjelder innen kunst, arkitektur eller design. Vi er opptatt av å ha fine ting rundt oss og å kunne oppdatere både garderoben og hjemmet med nye tillegg. Vi er en velferdsstat i vekst, og også et forbrukersamfunn.

De fleste av oss har en drøm om å eie et hus eller en leilighet – det er ganske normalt for en nordmann. Selv om boligprisene går opp, er det mange som allerede i ung alder klarer å tjene opp penger til å kjøpe egen bolig. Det er særlig to ulike stiler som er vanlige innen bolig; tradisjonelle norske trehus eller mer moderne funkishus.

Norske arkitekter

Arkitekter skisserer og utformer både møbler, bygninger og infrastruktur til landskap eller byer. Dette arbeidet krever naturligvis nøye planlegging, og det er en stor jobb å designe nye konstruksjoner. Arkitekter kan også restaurere så vel som transformere allerede eksisterende bygninger. Som arkitekt er det også viktig å være både løsningsorientert og kreativ. De fleste arkitekter har en mastergrad i arkitektur eller sivilarkitekteksamen.

I Norge er det en voksende trend at folk kjøper seg arkitekt-tegnede boliger (og designmøbler for så vidt), og det finnes mange kjente og dyktige arkitekter her til lands, som for eksempel Sverre Fehn, Heinrich Ernst Schirmer, Christian Norberg-Schulz og Hans Linstow. Vi skal nå se litt nærmere på et par av disse arkitektene, og noen av de flotte konstruksjonene de står bak.

Sverre Fehn

Olav Sverre Fehn, også bare kalt Sverre Fehn, er blant Norges mest kjente arkitekter på internasjonalt nivå. Fehn ble født i 1924 på Kongsberg, og gikk bort i 2009. Sverre Fehn hadde sin egen arkitektpraksis i Oslo, og var i tillegg til dette professor på Arkitekthøgskolen fra 1971-1995. Fehns stil beskrives gjerne som «poetisk modernisme», og bygningene hans er preget av rette linjer og minimalisme.

Blant Fehns mest anerkjente arbeider finner vi Norsk Bremuseum i Fjærland, Villa Busk i Bamble, Hedmarksmuseet på Hamar, og Villa Schreiner i Oslo. Bygget som gjorde Fehn kjent på internasjonalt nivå, var imidlertid konkurransen han vant om å få tegne den nordiske paviljongen til Venezia. Resultatet ble så bra at det gjorde Fehns navn kjent verden over, når han var bare 34 år gammel.

Heinrich Ernst Schirmer

Arkitekten Heinrich Ernst Schirmer ble født 1814 i Leipzig, Tyskland, men jobbet som arkitekt i Norge fra 1838 til 1883. Schirmer utdannet seg ved kunstakademiet i Dresden, så vel som på kunstakademiet i München, og var således en velutdannet mann. Arkitekten engasjerte seg i en rekke norske prosjekter, og bidro blant annet i utarbeidelsen av Det kongelige slott i Oslo (da Christiania), samt byggingen av flere kirker.

Schirmer bidro også til flere monumentale bygg, samt restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. Enkelte beskriver Schirmer som Norges kanskje viktigste arkitekt, i hvert fall fra 1800-tallet. Arkitekten blir også beskrevet som uvanlig produktiv, ettersom han har en lang rekke viktige bygninger på merittlisten. Schirmers stil kan betegnes som verdig og monumental, og arkitekten var spesielt glad i tårn – noe som kan sees på blant annet Botsfengselet.